Om bloggen "Agapi Zoi"

Denne bloggen ble til da jeg stadig fikk spørsmålet ”Hvordan går det med deg?” etter å ha fått diagnosen BRYSTKREFT. Svaret har jeg forsøkt å gi her. Jeg har valgt å skrive under pseudonym. Jeg er åpen om sykdommen, - både her og i kontakt med de som vet hvem Xrissi Kopella er. Jeg har ingenting mot å snakke om temaet, men av og til ble det en påkjenning å gjenta det samme om og om igjen – derfor bloggen.
Men til dere som kjenner meg: Ta gjerne kontakt på telefon/e-post! (Dere som ikke kjenner meg, kan ta kontakt på
xrissi.kopella@live.no) Takk for at du bryr deg!
Til andre lesere: Jeg håper det jeg har skrevet og visualisert kan være til hjelp og interesse. Det er viktig å presisere at dette er min personlige historie. Den kan ha mange eller få likhetspunkter med historien til andre med samme diagnose. Heldigvis går det fremover med diagnose og behandling - Forhåpentlig vil kvinner om få år riste på hodet av hvor gammeldags det var i 2008.
Les innleggene i kronologisk rekkefølge (nedenfra) dersom du vil følge historien. Ellers vil titlene i arkivet gi en pekepinn på hvilke temaer jeg har tatt for meg.

Populære innlegg

Søk i denne bloggen

fredag 4. juli 2008

Status 4. juli 2008








Kom hjem fra 2. operasjon onsdag ettermiddag (ja, vet jeg skrev sist at det skulle være i torsdag, men det var i den 2. juli), og fant overraskende og hyggelig hilsen i postkassen fra noen kolleger! Det var en bok som heter "Miraklene i Santo Fico". Har naturligvis ikke rukket å lese den ennå, bare anmeldelsene på baksiden, men ser klart at dette er en bok jeg kommer til å like veldig godt. : )

Det kan være godt å tro på mirakler, og mellom realisme, frykt, sorg, kamp, men også glede, er det plass til tro, håp og ønske om mirakler. Andre som har behov for litt mirakler, kan låne boken senere!

Operasjonen i går gikk (også) bra - teknisk sett, og jeg er i god fysisk form og relativt godt humør. Nå blir det jo 2-3 nye lange uker før jeg får vite om de mener de har fått med alt av kreft i brystet. Parallelt startes jakten på evt. spredning - selvølgelig er målet å fastslå at det ikke er noen!

Satt på terassen med sterarinlys (inkl. "Håpets lys" fra en ex-kollega), "juletrebelysning" og priste den fine sommernatten mellom 2. og 3. juli. I dag har jeg gått lang rusletur i byen. Unnskyldningen var å kikke på hva Plesner har å tilby av hjelpemidler, men det ble noen hyggelige avstikkere i sko-/klesbutikker og Claes Ohlson også. Rusletur i Oslo sentrum midt på dagen har jeg vel ikke opplevd på maaaange år. Noen fordeler skal man da ha....

Har begynt fysioterapi. Skal holde på et halvt års tid for å få tilbake funksjonelitet av armen fullt ut, samt forebygge lymfødem (smertefull veskeansamling i armen).

Kom hjem fra fysioterapi (vondt!!!), og fant blomster fra danske kolleger på døren!

Det har kommet mange vakre blomsterhilsnene. Skal nok takke dere hver i sær, men akkurat nå er det litt for mye for meg.

I kveld har jeg hatt en nabodame på besøk. Hun tok kontakt med meg akkurat da jeg fikk vite hva jeg bar på. Nå har vi sittet i seks timer med vin og mat i min oase, og utveskslet livserfaringer på godt og vondt. Vi er begge voksne damer som har opplevd litt av hvert. I tillegg til flere hyggetreff, skal vi dra hverandre med på trimturer for å holde på/forbedre formen. Hadde vi hatt denne fine kvelden sammen om jeg ikke hadde fortalt hvordan det stod til? Kanskje, men jeg tror det ikke.

I morgen skal jeg låne et par parykker, så de jeg treffer av familie og venner innen tirsdag, får avgi stemme på hvem jeg skal være det kommende året!

Båttur blir det også, fra barndomsstraktene - Gleder meg!
Vedlegger et bilde av meg på hjemmekontoret nå i kveld så dere skjønner at det ikke bare er synd på meg!