Om bloggen "Agapi Zoi"

Denne bloggen ble til da jeg stadig fikk spørsmålet ”Hvordan går det med deg?” etter å ha fått diagnosen BRYSTKREFT. Svaret har jeg forsøkt å gi her. Jeg har valgt å skrive under pseudonym. Jeg er åpen om sykdommen, - både her og i kontakt med de som vet hvem Xrissi Kopella er. Jeg har ingenting mot å snakke om temaet, men av og til ble det en påkjenning å gjenta det samme om og om igjen – derfor bloggen.
Men til dere som kjenner meg: Ta gjerne kontakt på telefon/e-post! (Dere som ikke kjenner meg, kan ta kontakt på
xrissi.kopella@live.no) Takk for at du bryr deg!
Til andre lesere: Jeg håper det jeg har skrevet og visualisert kan være til hjelp og interesse. Det er viktig å presisere at dette er min personlige historie. Den kan ha mange eller få likhetspunkter med historien til andre med samme diagnose. Heldigvis går det fremover med diagnose og behandling - Forhåpentlig vil kvinner om få år riste på hodet av hvor gammeldags det var i 2008.
Les innleggene i kronologisk rekkefølge (nedenfra) dersom du vil følge historien. Ellers vil titlene i arkivet gi en pekepinn på hvilke temaer jeg har tatt for meg.

Follow by Email

Populære innlegg

Søk i denne bloggen

onsdag 28. juli 2010

Fornøyd med kosmetisk justering av brystene

Jeg har ikke egentlig fått rekonstruert - bare korrigert og pyntet på balansen/symmetrien. Først og fremst for å slippe den åpenbare påminnelsen morgen og kveld om hva jeg har vært gjennom. Det opererte brystet var ikke akkurat noen fryd for øyet heller ....

Har skrevet litt om det på bloggen tidligere også:
http://agapizoi.blogspot.com/2009/12/ikke-nye-pupper-til-jul-likevel.htmlhttp://agapizoi.blogspot.com/2010/01/om-du-visste-at-jeg-skulle-opereres-i.html

Nå er det 6 mnd siden. Estetisk sett er det blitt ganske bra, men kirurgen tok litt for lite av det venstre, så klærne har fremdeles en tendens til å dra seg litt på skeiva. Litt småvondt der kulen en gang befant seg, og litt annerledes vev å kjenne på. Litt klumpete liksom, men onkologen mente det ikke var noe å bekymre seg over da jeg var til kontroll i juni (ikke september slik jeg skrev i innlegget på veggen for noen uker siden ...)Har smurt meg med faktor 30 eller dekket til arrområdene når jeg har vært i sola. Svært lite arr å se etter dette inngrepet i forhold til andre arr jeg har fått tidligere.

Plastisk-kirurgisk team ved Ullevål (Haris Mesic m.fl) har gjort en god jobb. Jeg er finere nå enn før brystkreften snudde opp ned på livet mitt! Noe positivt kom det da ut av det ....


For dem det er aktuelt for, se artikkel fra Ullevål om Dr Mesics arbeid: http://www.ulleval.no/modules/module_123/proxy.asp?iInfoId=26996&iCategoryId=460&iDisplayType=2

Teamet lager to nye bryster med pasientens eget vev fra seteregionen, under en og samme operasjon. To pasienter har fått nye bryst ved hjelp av den nye metoden.

"Målet vårt er ikke bare å bygge opp brystene igjen, men å bidra til å få pasientene tilbake til det livet de levde før kreften rammet dem. Det er en stor påkjenning å få kreft, men livet skal gå videre etterpå. Derfor er dette en viktig del av kreftbehandlingen og gjør at kvinnene blir i stand til å føle at kroppen er hel igjen. Det påvirker både deres emosjonelle stabilitet og sosiale funksjonalitet, sier Mesic."
Han forteller videre at man nå prøver å erstatte bryst som må fjernes på grunn av kreft med implantat eller eget vev under en og samme operasjon. Da jobber brystkirurgene side om side med plastisk kirurgene, og pasienten våkner opp med brystene i behold, til tross for en alvorlig kreftdiagnose. Det nye vevet ser ut til å tåle senere stråleterapi rimelig godt.

lørdag 10. juli 2010

Aromatasehemmer - verdt bivirkningene?


Var til kontroll i midten av juni. Bare blodprøver (ingen kreftspesifikke), samtale og brystpalpasjon (legen kjenner etter kuler i brystene). Ingenting å bekymre seg over mht. dette. Det viktigste for meg var å diskutere antiøstrogen behandlingsstrategi og genetisk veiledning, ikke minst med tanke på de yngre kvinnene i familien.
Jeg valgte å gi opp aromatasehemmere (Femar og Aromasin har jeg prøvd) etter bare et halvt år pga plagene, og gikk tilbake til tamoxifen (Nolvadex). Dette har plaget meg litt – Ga jeg opp for lett? Har jeg nå større risiko for tilbakefall? Heldigvis kunne onkologen berolige med at nye forskningsresultater presentert i mai på ASCO (årlige amerikanske kreftkongressen) viste at det er svært liten effektforskjell mellom tamoxifen og aromatasehemmere hos normalvektige (BMI opp til 25). Og denne nye informasjonen gjør forhåpentlig at jeg blir flinkere til å holde vekten og trene. Dette med trening var fokus i samtalen med legen. Referanse: http://www.asco.org/ASCOv2/Meetings/Abstracts?&vmview=abst_detail_view&confID=74&abstractID=52058
Tok også opp igjen den familiære opphopningen av brystkreft. Tenker meg at det kunne være at man bør følges tettere opp når det er høyere risiko i familien,. Og ikke minst: hva betyr dette for de andre jentene i familien? Skal de sjekkes tidligere/oftere; Genetisk? – Mammografi? Ultralyd? Ny blodprøve (BC-test)? osv. Onkologen ringte genetiker ved Raduimhospitalet mens jeg satt der, og det virket som de nå tar det på alvor og skal kalle inn både meg og min kusine (som jo også har samme tiagnose). Men tror det ikke før jeg får se det! : )

Facebook-gruppen Athene

"logoen" for Facebook-gruppen Athene

Veldig lenge siden sist jeg har skrvet, ikke bare fordi det ikke er så mye Spennede" å melde, men forsi jeg har hatt gammel versjon av Internet Explorer, og dermed ikke kunnet logge meg på!

Jeg er svært skeptisk til Facebook, men har likevel takket ja til å være med i en lukket gruppe med 19 andre brystkreft-damer. Foranledningen var en fin artikkel i siste nummer av medlemsbladet for brystkreftopererte, athene, der det stod om belatsende bivirkninger av antiøstrogen behandling. Gjett om jeg kjente meg igjen! Men der var det også nevnt en gruppe på FB. Fikk sporet opp hun som stod bak, og nå er det to slike lukkede grupper med ca 20 i hver. Her kan likesinnede spørre om råd, dele erfaringer, og få ut all gørra man kanskje ikke vil belaste andre med, eller ikke helt føler man får forståelse for. Selvfølgelig er det også positive emner man kan dele, og nå er det også utspill for at de som ønsker og kan skal samles på hyttetur!
Veldig positivt tiltak basert på gjensidig nytte og tillitt.