Om bloggen "Agapi Zoi"

Denne bloggen ble til da jeg stadig fikk spørsmålet ”Hvordan går det med deg?” etter å ha fått diagnosen BRYSTKREFT. Svaret har jeg forsøkt å gi her. Jeg har valgt å skrive under pseudonym. Jeg er åpen om sykdommen, - både her og i kontakt med de som vet hvem Xrissi Kopella er. Jeg har ingenting mot å snakke om temaet, men av og til ble det en påkjenning å gjenta det samme om og om igjen – derfor bloggen.
Men til dere som kjenner meg: Ta gjerne kontakt på telefon/e-post! (Dere som ikke kjenner meg, kan ta kontakt på
xrissi.kopella@live.no) Takk for at du bryr deg!
Til andre lesere: Jeg håper det jeg har skrevet og visualisert kan være til hjelp og interesse. Det er viktig å presisere at dette er min personlige historie. Den kan ha mange eller få likhetspunkter med historien til andre med samme diagnose. Heldigvis går det fremover med diagnose og behandling - Forhåpentlig vil kvinner om få år riste på hodet av hvor gammeldags det var i 2008.
Les innleggene i kronologisk rekkefølge (nedenfra) dersom du vil følge historien. Ellers vil titlene i arkivet gi en pekepinn på hvilke temaer jeg har tatt for meg.

Populære innlegg

Søk i denne bloggen

søndag 3. februar 2013

Vakker vinter - Winter wonderland
Det er blitt 2013, og jeg konstaterer det bare ble 3 innlegg i 2012! Har ingenting spesielt å melde denne gang, men syntes det kunne være greit med en statusoppdatering - for de som evt. har fulgt meg, men ikke minst for meg selv.
Litt sjokkert over hvordan jeg har falt tilbake til "tiden før". Sykdommen og hvordan den har grepet inn i mitt liv, streifer innom hjernen (og hjeret) et par ganger om dagen fremdeles, men bare såvidt! Selvfølgelig bra man ikke kun er opptatt av dette, og blir hemmet av det, men samtidig rystende at jeg ikke "har lært" mer! Jeg vet jo at jeg har erkjent at priorieringene mine burde endres etter den innsikten jeg fikk, men jeg finner at jeg lar meg styre av jobb og uviktige aktiviteter, at jeg ikke bruker nok tid på det som virkelig betyr noe.
- BURDE brukt mer tid med mennesker som betyr noe for meg
- BURDE brukt mer tid på fysisk aktivitet (vært VELDIG sløv i flere måneder)
Men har i alle fall bestemt meg for å få til en ordning med jobben med mer "fjernkontor" og litt permisjon slik at jeg kan tilbringe mer tid på paradisøya i Hellas (utenom hovedsesongen)! Håper arbeidsgiver går med på en eller annen ordning. Vil "leve livet" litt mens jeg enda vet jeg kan!