Om bloggen "Agapi Zoi"

Denne bloggen ble til da jeg stadig fikk spørsmålet ”Hvordan går det med deg?” etter å ha fått diagnosen BRYSTKREFT. Svaret har jeg forsøkt å gi her. Jeg har valgt å skrive under pseudonym. Jeg er åpen om sykdommen, - både her og i kontakt med de som vet hvem Xrissi Kopella er. Jeg har ingenting mot å snakke om temaet, men av og til ble det en påkjenning å gjenta det samme om og om igjen – derfor bloggen.
Men til dere som kjenner meg: Ta gjerne kontakt på telefon/e-post! (Dere som ikke kjenner meg, kan ta kontakt på
xrissi.kopella@live.no) Takk for at du bryr deg!
Til andre lesere: Jeg håper det jeg har skrevet og visualisert kan være til hjelp og interesse. Det er viktig å presisere at dette er min personlige historie. Den kan ha mange eller få likhetspunkter med historien til andre med samme diagnose. Heldigvis går det fremover med diagnose og behandling - Forhåpentlig vil kvinner om få år riste på hodet av hvor gammeldags det var i 2008.
Les innleggene i kronologisk rekkefølge (nedenfra) dersom du vil følge historien. Ellers vil titlene i arkivet gi en pekepinn på hvilke temaer jeg har tatt for meg.

Populære innlegg

Søk i denne bloggen

fredag 18. juli 2008

Forgiftning neste!


Revebjelle - Digitalis purpurea - ble brukt til å lage et svært giftg, men livreddende legemiddel; nemlig digitalis. Cellegifter en andre eksempler på giftige, men livreddende legemidler.

Fra 3. juli til cellegiftsbehandlingen begynner, skjer det ikke så mye, og det er en litt frustrerende situasjon å være mellom barken og veden, eller mellom kniven og giften i dette tilfellet. Når man vet hva slags sykdom det dreier seg om, kan det liksom ikke gå fort nok.

I dag kom jeg et skritt nærmere ”action”: Kirurgen bekreftet at såret gror fint (kan bade i sjøen om jeg vil!) og at patologens rapport viser at siste operasjon var vellykket. Videre behandling overføres til onkologene på Kreftsenteret. Han gjentok at det viktig at jeg velger å fokusere på at jeg er blant majoriteten som ikke får tilbakefall/spredning.

Traff onkologen senere på dagen, Fikk en ny god melding: CT-undersøkelsen viste ikke tegn til spredning på indre organer. Dermed er det klart for cellegiftbehandlingen. I tillegg til at jeg vet en del om slik behandling fra før, fikk jeg informasjon fra både lege og sykepleier. Variasjonen fra pasient til pasient er stor mht. hvordan man tolererer behandlingen, men jeg må være forberedt på kvalme, redusert kognitiv funksjon (f. eks. redusert hukommelse) og tap av energi, både under behandlingen og en god tid etterpå. Likevel, må nesten si jeg gleder meg til å komme i gang! Dette skal jeg klare, og det skal gå bra! Skal bruke tiden å laste ned flere lydbøker til iPod’en. Forestiller meg at å fokusere på å følge med på en opplesning kan være den minst fysisk krevende måten å avlede tankene fra kvalmen på.

Etter Ullevål ruslet jeg hyggelig tur på Folkemuseet med søster og hennes familie.

Xrissi