Det heter så i barnesangen, men det er vel en sannhet med modifikasjoner. Skjellettet mitt (ingen av de på bildet!), er heldigvis likt deres i den forstand at det ikke har synlige metastatser! Var på CT abdomen i dag (bilder av lever, lunger og livmor). Resultatet kommer vel ut i neste uke.
"Lykke til, du som har så fint skjelett!", skrev en søster til meg. Lurer på om jeg får se det selv når jeg skal til onkologen....
Kanskje noen som lurer på hvordan scintigrafi- og CT-undersøkelse foregår? Scintigrafi: Fikk injisert en liten væskemengde med radioaktivt stoff. Gikk hjem igjen, og tilbake på samme sted 3 timer senere. I mellomtiden skulle jeg drikke så mye som mulig, helst mer enn 2 liter. Så lå jeg på en benk som sakte ble ført inn og ut av en stor maskin som summet litt. Kjente ingenting. Selve scanningen tok ca 20 min. CT: Drakk ca 1 liter kaldt vann fordelt over en time før det ble injisert kontrastvæske. Sved litt i armen før det ble varmt i halsen og underlivet noen sekunder. Lå på en benk som også ble sendt sakte inn og ut av en smultringlignende maskin som bråkte litt. Skulle tidvis holde pusten. Tok bare 2-3 minutter. Måtte vente et kvarter for å sikre at jeg ikke reagerte på kontrasten.
I dag går mine tanker til min venninne gjennom 25 år som mistet sin far i går kveld. Han har vært syk lenge, men det er vondt å miste sine nærmeste uansett. Min venninne har sagt hun vil stille opp for meg i min kamp fremover, og jeg vil selvfølgelig hjelpe henne om det er noe jeg kan gjøre for henne nå.
I går kveld snakket jeg lenge med en fra samme studiekull. Hun fikk brystkreftdiagnosen bare 37 år gammel. Hun har klart seg veldig bra, heldigvis. Greit å snakke med noen som har vært gjennom en del av det samme som meg, både psykisk og følelsesmessig.
Xrissi
