"Ondskapen kan drepe ett menneske, men ikke ødelegge et helt folk!" Omtrent dette sa statsminister Stoltenberg i sin apell på Rådhusplassen i mandag kveld.
Denne bloggen er jo primært min brystkrefthistorie, men når noe slikt hender som bombeattentatet i Regjeringskvatalet og og skytemassakeren på Utøya, så jeg nesten ta med et lite innlegg om dette også . Slike tragiske hendelser setter jo alltid ting i perspektiv .... Men frykten, sjokket, sorgen, sinnet – det er reaksjoner og følelser jeg og andre som er rammet av alvorlig sykdom også kjenner godt igjen. Årlig dør det fremdeles flere hundre av bare brystkreft i Norge, så det er ikke rart man rystes av å bli rammet av det heller.
Omtrent 150.000 møtte frem på Rådhusplassen i Olso med roser og andre blomster mandag ettermiddag (Tomt for roser i hele hovedstaden!). Verdig, vakkert, sterkt! Kronprinsen, statsministeren, AUF-lederen m.fl. holdt apeller. Alexander Rybak, Maria Solheim, Herborg Kråkevik m.fl. musiserte. ”Barn av regnbuen” og "Mitt lille land" sang Maria Solheim med sjelvende stemme og rørende innlevelse.
Men nå er det også godt å se at dagene normaliseres, og at vi ikke lenger bare fokuserer på tragedien. Livet går videre for de fleste av oss .... Det gjør det også for oss som slåss mot en usynlig fiende vi (kanskje) bærer i kroppen. Det er viktig å glede seg over det livet gir, og kjempe mot ondskaoen – i alle den former!
Legger ved dette bildet som beskytter mot "det onde øyet" med ønske om at alle vil ha det trygt og godt i fremtiden!