Om bloggen "Agapi Zoi"

Denne bloggen ble til da jeg stadig fikk spørsmålet ”Hvordan går det med deg?” etter å ha fått diagnosen BRYSTKREFT. Svaret har jeg forsøkt å gi her. Jeg har valgt å skrive under pseudonym. Jeg er åpen om sykdommen, - både her og i kontakt med de som vet hvem Xrissi Kopella er. Jeg har ingenting mot å snakke om temaet, men av og til ble det en påkjenning å gjenta det samme om og om igjen – derfor bloggen.
Men til dere som kjenner meg: Ta gjerne kontakt på telefon/e-post! (Dere som ikke kjenner meg, kan ta kontakt på
xrissi.kopella@live.no) Takk for at du bryr deg!
Til andre lesere: Jeg håper det jeg har skrevet og visualisert kan være til hjelp og interesse. Det er viktig å presisere at dette er min personlige historie. Den kan ha mange eller få likhetspunkter med historien til andre med samme diagnose. Heldigvis går det fremover med diagnose og behandling - Forhåpentlig vil kvinner om få år riste på hodet av hvor gammeldags det var i 2008.
Les innleggene i kronologisk rekkefølge (nedenfra) dersom du vil følge historien. Ellers vil titlene i arkivet gi en pekepinn på hvilke temaer jeg har tatt for meg.

Follow by Email

Populære innlegg

Søk i denne bloggen

mandag 13. oktober 2008

Fatigue

Puls-journalisten Anbjørg Sætre Håtun har stått frem i flere kanaler og fortalt om hvordan det kan oppleves å slite med fatigue etter at den "konkrete" behandlingen er over. Hun var sengeliggende i mer eller mindre 3 år etter operasjoner, cellegift og stråling. Omtrent halvparten av pasientene opplever varierende grad av denne bivirkningen av sykdom og behandling.
Mange opplever dette som værre enn det å takle kreften og behandlingen, fordi i de fasene får man forståelse og støtte av de nærmeste og kolleger, men når behandlingen er slutt, og man slås i bakken av en usigelig slapphet, kraftløsthet, men ikke ser syk ut, da er det ikke så lett å få forståelse eller hjelp. Jeg skriver ikke mer om det selv nå, men viser til det som har stått i media i det siste, samt refererer til presentasjonen til Tore Schjølberg, lektor ved Høyskolen i Oslo (se innlegg fra Folkemøte 6. oktober). Han har også skrevet innlegg i Athene (Foreningen for brystkreftpoerertes forening): http://www.ffb.no/Medlemsblad.asp?meny=7,47&act=read&RecNo=484

Her er linker til artikler om Anbjørg Sætre Håtuns erfaringer:
http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/09/26/444541.html
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2020598.ece
http://www.seher.no/php/art.php?id=413260
http://www.klikk.no/kjendis/kjentefjes/article342904.ece
+ artikkel i KK 40/2008 (29. september).
Link til boken "Livslyst" (dvs nesten det samme som jeg har kalt blogen min - Agapi Zoi), der hun har skrevet om sine opplevelser:
http://www.tanum.no/product.aspx?additem=8202287413&page=product.aspx&isbn=8203236340&r=1 eller
http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3136741
En annen brystkreftrammet som har slitt med fatigue i tre år er Synnøve Gjelsvik. Hun skrevet innlegg i medlemsbladet Athene, og fortalt om dette i Puls på nrk TV. Her er innlegget hennes i Athene:
http://www.ffb.no/Medlemsblad.asp?meny=7,47&act=read&RecNo=686

Avslutningsvis denne gang, har jeg lyst til å legge inn den siste videoen til et annet forbilde: Anastacia - hun har Crohns sykdom, og har i tillegg gått gjennom brystkteftbehandling!

søndag 12. oktober 2008

Hårløs (men ikke håpløs) ferie

Det var godt med en liten hvil, enten det var på en skrøpelig tavernastol eller i det krystallklare vannet ....

Bortsett fra noen få dager i rekonvalesensperioden etter kirurgien i sommer, har det ikke blitt noen ferie i år. Det har ikke vært mulig å planlegge noe slikt før jeg visste hvordan jeg ville reagere på cellegiftbehandlingen. Heldigvis har jo det gått veldig bra, men håret forsvant jo, og reise til sol, varme og sjø uen hår, men med parykk, skaut og hatt, var jeg ikke sikker på om jeg ville trives med. Det endte likevel med at jeg slo følge med venner som skulle sørover i høstferien. Det er jo ikke så varmt i Sør-Europa på denne tiden, så dermed ville det ikke bli uutholdelig med "plastluen".

Som det fremgår av bildefilmen, fikk jeg litt sol på skallen også. Liker uansett å finne strender der det ikke er andre, men denne gang var det ekstra deilig å være alene uten nysgjærrige blikk. Koste meg med lydbøkene "Havets katedral" og "Kretadøgn" i tillegg til musikk på mine oppdagelsesferder og strandopphold.

Det gjorde godt å kjenne sol, varme og salt sjø på kroppen, og slappe av noen dager i hyggelig selskap. Fikk ladet opp litt psykisk til den mørke høsten som sniker deg innpå her hjemme.

For tiden er jeg ikke sykmeldt. Har vært på noen foredrag om behandling, trening og kosthold ved kreft, og økonomi knyttet til kronisk sykdom generelt. Skal skive mer om dette i andre innlegg, og må finne ut mer om jobbens forsikringsordninger før jeg tørr å ta ut mer sykmelding uten at det er absolutt kritisk. Får bruke et par egenmeldingsdager i forbindelse med behandlingen i mellomtiden.

Noen av bildene jeg tok på stranden er kanskje litt spesielle, men jeg synes faktisk de er ganske fine!