Om bloggen "Agapi Zoi"

Denne bloggen ble til da jeg stadig fikk spørsmålet ”Hvordan går det med deg?” etter å ha fått diagnosen BRYSTKREFT. Svaret har jeg forsøkt å gi her. Jeg har valgt å skrive under pseudonym. Jeg er åpen om sykdommen, - både her og i kontakt med de som vet hvem Xrissi Kopella er. Jeg har ingenting mot å snakke om temaet, men av og til ble det en påkjenning å gjenta det samme om og om igjen – derfor bloggen.
Men til dere som kjenner meg: Ta gjerne kontakt på telefon/e-post! (Dere som ikke kjenner meg, kan ta kontakt på
xrissi.kopella@live.no) Takk for at du bryr deg!
Til andre lesere: Jeg håper det jeg har skrevet og visualisert kan være til hjelp og interesse. Det er viktig å presisere at dette er min personlige historie. Den kan ha mange eller få likhetspunkter med historien til andre med samme diagnose. Heldigvis går det fremover med diagnose og behandling - Forhåpentlig vil kvinner om få år riste på hodet av hvor gammeldags det var i 2008.
Les innleggene i kronologisk rekkefølge (nedenfra) dersom du vil følge historien. Ellers vil titlene i arkivet gi en pekepinn på hvilke temaer jeg har tatt for meg.

Populære innlegg

Søk i denne bloggen

lørdag 25. oktober 2014

Livet er herlig!

Kan jo ikke anbefale andre å gjøre tilsvarende, men det var et herlig øyeblikk for meg! Viktig å kjenne at man lever!

Bildet er fra fergen Apollon mellom Alonnisos og Skopleos i oktober i år.

Oktoberhilsen

Litt rosa høstblader i respekt og til ære for de som er rammet av brystkreft.
 
Bildet er tatt nedenfra, under et transparent tak
på et venteskur for trikk og buss.
Deretter har jeg brukt en av redigeringsfunksjonene
i mobilkameraet (Sony Experia)

Hvorfor må norske kvinner stå bakerst i køen?

Denne gang gjelder det pertuzumab (Perjeta). Norge og Portugal er nå de eneste land i Vest-Europa hvor dette legemidlet ikke er tatt i bruk. Det har vært brukt lenge i Sverige og Danmark.


http://www.dagensmedisin.no/nyheter/vi-som-behandler-brystkreft-i-norge-kan-vanskelig-leve-med-dette/