Om bloggen "Agapi Zoi"

Denne bloggen ble til da jeg stadig fikk spørsmålet ”Hvordan går det med deg?” etter å ha fått diagnosen BRYSTKREFT. Svaret har jeg forsøkt å gi her. Jeg har valgt å skrive under pseudonym. Jeg er åpen om sykdommen, - både her og i kontakt med de som vet hvem Xrissi Kopella er. Jeg har ingenting mot å snakke om temaet, men av og til ble det en påkjenning å gjenta det samme om og om igjen – derfor bloggen.
Men til dere som kjenner meg: Ta gjerne kontakt på telefon/e-post! (Dere som ikke kjenner meg, kan ta kontakt på
xrissi.kopella@live.no) Takk for at du bryr deg!
Til andre lesere: Jeg håper det jeg har skrevet og visualisert kan være til hjelp og interesse. Det er viktig å presisere at dette er min personlige historie. Den kan ha mange eller få likhetspunkter med historien til andre med samme diagnose. Heldigvis går det fremover med diagnose og behandling - Forhåpentlig vil kvinner om få år riste på hodet av hvor gammeldags det var i 2008.
Les innleggene i kronologisk rekkefølge (nedenfra) dersom du vil følge historien. Ellers vil titlene i arkivet gi en pekepinn på hvilke temaer jeg har tatt for meg.

Follow by Email

Populære innlegg

Søk i denne bloggen

onsdag 20. mai 2009

Bloggpause - Takk for følget!

En liten milepel i dag (på bursdagen min!): Var utendørs i all offentlighet uten parykk eller noe annet på hodet. Føles litt rart, og er slett ikke fin, men litt deilig å slippe "hjelm", da!
Ellers skjer det ikke så mye relatert til sykdom/behandling for tiden.Nå skal jeg slikke mine sår, la arrene hele. Bortsett fra en vurdering av muligheten for kirurgisk korrigering (vet ikke når), blir det stille fremover.

Nå skal døren åpnes til ett nytt kapittel i livet. Jeg skal forøke å komme igang med trening på egenhånd, og på helsestudio fra juli. Det kommer derfor ikke til å skje så mye på denne siden fremover. Kommer vel til å redegjøre for evt. plastisk kirurgi etterhvert, men det kan altså bli en stund til. Ellers håper jeg ikke det blir noe å skrive om. "No news is good news" i dette tilfelle ...

Jeg håper på mange gode opplevelser i sommer, og kommer kanskje til å lage andre andre blogger med litt hyggeligere temaer : )
Til dere som har føulgt med via bloggen: Takk for følget! Det har vært godt å vite at det er noen som bryr seg om meg.

søndag 10. mai 2009

Hvordan håndtere en vanskelig livssituasjon?

Atter et godt tiltak ved Ullevål sykehus: Pasienter og pårørende inviteres til samtale grupper (2 timer ukentlig 6 ganger) med psykolog og kreftsykepleier.
Jeg deltok i en slik gruppe nå i vår, og synes det var verdifull erfarng å få med. seg. Lederne hadde gjerne litt innledning om et tema som resten av oss kunne kommentere ut fra våre individuelle ståsteder. Selv om alle har sin spesielle historie og situasjon, er det likevel mye vi har felles av tanker, følelser og erfaringer. Det kan hjelpe både en selv og andre å sette ord på dette og få tilbakemeldinger.
Personlig syntes jeg det var litt vanskelig at vi var en blandet gruppe av pasienter (og deres pårørende) med og uten spredning av sykdommen. Jeg følte det var nesten uetisk av meg å "klage" over mine "bagatellmessige" problemer så lenge noen av de andre kanskje ikke ville overleve frem til sommeren. Min situasjon og de problemer jeg har/har hatt er ille nok! Jeg må forholde meg til at jeg har fått påvist en potensiell dødelig sykdom - Den ville tatt livet av meg om ingenting ble gjort! Og jeg har en viss risiko for tilbakefall, så det er alvorlig nok.
Kanskje det ville vært bedre å dele opp gruppene ifohold til om kreften hadde spredd seg eller ikke? Uansett, det var en givende opplevelse med deling av sorger og gleder, og hvordan man best mulig håndterer hva man er oppe i.
Ønsker det beste for alle de andre som var med i gruppen!

lørdag 9. mai 2009

Liten tabbe med antiøstrogen behandling...

Mikroskopifoto av virkestoffet tamoxifen lånt fra http://www.microscopy.fsu.edu/pharmaceuticals/pages/tamoxifen.html
Siterer fra "Blåboka" til Norsk Brystkreftgruppe (NBCG):

"Brystkjertelvevets vekst og funksjon er avhengig av et komplekst samspill mellom mange hormoner. Denne følsomheten for hormoner vil et tumorvev beholde i varierende grad. Det vært kjent i snart 100 år at man oppnår effekter på brystkreftsykdommen ved å påvirke kroppens østrogenbalanse. Ny forskning har bidratt til bedre forutsetninger for endokrin behandling, gjennom både utvikling av nye medikamenter og ved økt kunnskap om østrogen effekter ved hormonpåvirkelig brystkreft. Tilstedeværelse av østrogen- og progesteronreseptorer i tumor indikerer sannsynlighet for respons på hormonell behandling. De viktigste medikamentgruppene til bruk i adjuvant behandling er anti-østrogen (tamoxifen (TAM)) og aromataseinhibitorer/inaktivatorer. Adjuvant tamoxifen i 5 år har vist betydelige effekter på overlevelse og er det viktigste enkeltmedikamentet ved slik behandling (kfr over). Tamoxifen har i tillegg en rekke østrogene effekter, spesielt hos postmenopausale kvinner. Dette synes å gi positive «bivirkninger» på skjelettet og lipidstoffskiftet. Videre reduserer tamoxifen risikoen for kontralateral brystkreft.
Aromataseinhibitor/inaktivator (AI) er aktuelt kun hos postmenopausale. Flere store studier har vist at AI gir høyere sykdomsfri overlevelse enn tamoxifen. "


Vil du lese mer om dette, klikk her: http://www.nbcg.no/nbcg.blaaboka.html

Som beskrevet tidlig i bloggen, var min svulst sterkt østrogenpositiv. Jeg skal derfor ha antiøstrogen behandling i 5 år. Dette skal "sulte ut" evt. kreftceller som har gjemt seg bort slik at disse ikke deler seg og ender opp som en ny svults.

Jeg skulle begynt med antiøstrogen behanlding rett etter cellegiften, men av en eller annen grunn glilppet dette. Det gikk derfor noen uker mer enn planlagt før oppstart. Håper - og tror - dette ikke har noen betydning.

Men det glippet en ting til: Det skulle vært gjort en test før cellegiftebhenadlingen startet for å konstatere i hvilken grad eggstokkene fremdeles produserer østrogen, men så skjedde ikke. En test etter cellegiftbehandlingen kan gi feil svar, så da var det for sent. Hadde testen vært gjort og vist at det ikke produseres østrogen i eggstokkene, skulle jeg fått såkalt aromatasehemmer (AI). (Dersom det fremdeles er østogenproduksjon, gis tamoxifen i et par år før man sjekker hormonstatus og evt. bytter.) Det er vist at AI er mer effektiv enn tamoxifen, og slik sett ville jeg nok helst hatt dette, men nå må jeg antagelig vente to år før ny vurdering.