Om bloggen "Agapi Zoi"

Denne bloggen ble til da jeg stadig fikk spørsmålet ”Hvordan går det med deg?” etter å ha fått diagnosen BRYSTKREFT. Svaret har jeg forsøkt å gi her. Jeg har valgt å skrive under pseudonym. Jeg er åpen om sykdommen, - både her og i kontakt med de som vet hvem Xrissi Kopella er. Jeg har ingenting mot å snakke om temaet, men av og til ble det en påkjenning å gjenta det samme om og om igjen – derfor bloggen.
Men til dere som kjenner meg: Ta gjerne kontakt på telefon/e-post! (Dere som ikke kjenner meg, kan ta kontakt på
xrissi.kopella@live.no) Takk for at du bryr deg!
Til andre lesere: Jeg håper det jeg har skrevet og visualisert kan være til hjelp og interesse. Det er viktig å presisere at dette er min personlige historie. Den kan ha mange eller få likhetspunkter med historien til andre med samme diagnose. Heldigvis går det fremover med diagnose og behandling - Forhåpentlig vil kvinner om få år riste på hodet av hvor gammeldags det var i 2008.
Les innleggene i kronologisk rekkefølge (nedenfra) dersom du vil følge historien. Ellers vil titlene i arkivet gi en pekepinn på hvilke temaer jeg har tatt for meg.

Populære innlegg

Søk i denne bloggen

tirsdag 30. mars 2010

Øyevipper som forsvinner og kommer tilbake

Maskara fra Helena Rubunstein


Nå er det vel fjerde-femte gangen øyevippene har sviktet meg. Det virker som de kommer og går, og lever sitt eget liv. De blir ikke helt borte lenger, men virker mer pjuskete og ujevne, og faller ut i rykk og napp. Er det virkelig mulig at cellegiften kan ha en slik effekt så lang tid (et drøyt år) etterpå? Vet ikke noe om dette - Ikke funnet noe særlig informasjon om dette.

mandag 29. mars 2010

Nok er nok! Tilbake til tamoksifen


Fremdeles vondt. Det er 4 uker siden jeg seponerte Aromasin (eksemestan), men bortsett fra de mest intense smertene i knærne, er alt annet like vondt. Hele kroppen kjennes stiv og vond. Sitter jeg stille en halvtimes tid, er det et ork å komme seg opp. Må ta tak i bordkanten eller annet i nærheten for å få støtte og kunne heise meg opp. Ryggen er stiv, og det knaker stadig vekk. Fingrene er hovne, vonde og stive. Fotsålene er minst like vonde som da nevropatien var på det værste under/etter paclitaxel-kurene. Faktisk synes jeg nevropatien i fingertuppene har økt på igjen også! Har ikke funnet noe om dette andre steder, og det er slett ikke sikkert det har noen sammenheng.
I tillegg til alt dette opplever jeg en rar kilende, kriblende fornemmelse i kroppen. Skrev litt om dette tidligere, men da var det primært i bena fra knærne og nedover til føttene. Senere har det "spredd seg" til det meste av kroppen. Det merkes spesielt om natten, og er som sagt ikke ubehagelig, men ville helst skjønt hvorfor det skjer. Har ikke hørt/lest om dette noe sted.

Leste i preparatomtalen for Aromasin (eksemestan). Der angis det at 18 % får ledd-/muskelsmerter. Har en ikke-vitenskapelg følelese av at det er langt høyere! Fant blant annet en link til et diskusjonsforum (på engelsk) der mange angir lignende problemer som jeg har hatt. http://community.breastcancer.org/forum/78/topic/719285

Alle disse "vondtene" og stivheten, gjør at jeg kvier meg for fysisk aktivitet, og det er jo synd når dette også er viktig for helsen - både forbygge tilbakefall av brystkreften, men også generelt for hjerte-kar, diabetes etc. Riktignok må jeg innrømme at jeg har lagt merke til at noe av stivheten forsvinner når jeg holder med i bevegelse, men likevel.... Har også i friskt minne hvor vondt jeg fikk i knærne etter noen timer på dansegulvet.

Har nå valgt (og fått aksept av onkologen) å gå tilbake til tamoksifen, så får jeg se om jeg prøver meg på aromatasehemmer igjen om en stund. Bare 7,4 % av pasienter i studier avbryter pga. bivirkninger, men jeg er altså en av dem : ( Nå vil jeg ta opp litt trening igjen, og nyte våren og sommeren! Mens føttene har vært så vonde, har selv det å gå tur, vært en lidelse. Har nesten ikke rørt på meg siden jul! Det vil si 3 måneder - Huff! Merker det godt på vekten (og speilbildet og klærne). Særlig magen har est i denne perioden.
Er litt skuffet over å måtte gi opp aromatasehemmer og gå tilbake til tamoksifen. Den er litt mindre effektiv i å hindre tilbakefall, men hjelper jo godt. Hadde det dreid seg om noen uker/måneder, hadde jeg gjerne tatt ekstrabelastningen, men nesten 5 år med så stor reduksjon ilivskvalteten for en marginal ekstra effekt ønsker jeg ikke.

søndag 28. mars 2010

Blodprøve for å avsløre bryskreft


Leste i Athene at det er kommet en ny brystkrefttest på markedet. Den heter BCtect, og er en blodprøve som visstnok skal kunne detektere små svulster ned til 4 mm diameter. Det er minst like bra som mammografi. Men mammografi sjekker jo kun brystene, og er ikke alltid like lett å tyde. Falske negative forkommer (kanskje spesielt ved lobulær brystkreft) .... BCtect vil jo "melde fra" om minisvulster i hele kroppen, slik jeg har forstått det.

En slik blodprøvetest må jo være et godt supplement? Men hittill er det lite å finne om denne på nettet, særlig om hvilken rolle testen er tiltenkt i behandlingsstrategien. "Det er ikke vist effekt av å ta blodprøver hos pasienter med upåfallende anamnese og normal klinisk undersøkelse" står det på nettsiden til NBCG, men jeg finner ikke når dette er skrevet.
Nå har jeg sendt et par spørsmål til firmaet som står bak testen - DiaGenic. Spennende om/hva de svarer.
Her er link til produsentens hjemmeside: http://www.diagenic.com/site.php?id=bc