Om bloggen "Agapi Zoi"

Denne bloggen ble til da jeg stadig fikk spørsmålet ”Hvordan går det med deg?” etter å ha fått diagnosen BRYSTKREFT. Svaret har jeg forsøkt å gi her. Jeg har valgt å skrive under pseudonym. Jeg er åpen om sykdommen, - både her og i kontakt med de som vet hvem Xrissi Kopella er. Jeg har ingenting mot å snakke om temaet, men av og til ble det en påkjenning å gjenta det samme om og om igjen – derfor bloggen.
Men til dere som kjenner meg: Ta gjerne kontakt på telefon/e-post! (Dere som ikke kjenner meg, kan ta kontakt på
xrissi.kopella@live.no) Takk for at du bryr deg!
Til andre lesere: Jeg håper det jeg har skrevet og visualisert kan være til hjelp og interesse. Det er viktig å presisere at dette er min personlige historie. Den kan ha mange eller få likhetspunkter med historien til andre med samme diagnose. Heldigvis går det fremover med diagnose og behandling - Forhåpentlig vil kvinner om få år riste på hodet av hvor gammeldags det var i 2008.
Les innleggene i kronologisk rekkefølge (nedenfra) dersom du vil følge historien. Ellers vil titlene i arkivet gi en pekepinn på hvilke temaer jeg har tatt for meg.

Populære innlegg

Søk i denne bloggen

tirsdag 31. mai 2011

Ødelagt av helsevesenet



Heldigvis går det fremover med diagnostikk og behandling av brystkreft, men dessverre skjer det også tabber. Hvert år skades 15 000 personer for livet på grunn av feilbehandling og svikt i Helse-Norge. Ifølge helsevesenet kunne halvparten av feilene vært unngått.

Via Facebookgruppen "Brystkraft" ble jeg gjort oppmerksom på nettsider om dette tema i VG for en stund siden, som http://www.vg.no/helse/odelagt-i-helsevesenet/ oghttp://www.vg.no/helse/odelagt-i-helsevesenet/alle.php
Har truffet et par av brystkreftdamene som står frem her fra "Brystkraft", og det er flere der som har lignende sterke og tragiske historier.


Hensikten med å gjengi dette er ikke å skremme, men å minne om at det kan være nødvendig å sette seg inn i egen helsesituasjon, og utfordre tilbakemeldinger og konklusjoner dersom man har grunn til å tro at noe er feil.

søndag 22. mai 2011

Hater å eldes, men elsker livet!

"Jeg velger meg april"

Atter en bursdag er historie. Ikke minst i slike anledninger husker jeg på at det ikke er en selvfølge å ha god helse, eller i det hele tatt leve! Er litt irritert på meg selv over at jeg lar jobben ta for stor plass i livet mitt. Vanskelig å sette grenser, særlig fordi jeg jo liker det meste av det jobben består av!

Tok nesten tre uker ferie i april, og storkoste meg - til tross for mye kaldt og grått vær. Bildet er er fra en av de bedre dagene. Fantastisk vakkert når våren er på sitt flotteste! Og nattelivet er jo lite påvirket av været .... Danset til og med solo på toppen av et høyt og smalt glassbord i de små timer. Deilig å kjenne at man lever!

Men alt er ikke fryd og gammen. Sliter med de vonde føttene fremdeles, og kroppen har lett for å stivne, og det knaker i ryggen. Får lett krampe i føttene også, men usikker på om det er relatert til behandlingen. Lurer på om det kan bli bedre når jeg etter enda et par år skal stoppe med tamoxifen?