Om bloggen "Agapi Zoi"

Denne bloggen ble til da jeg stadig fikk spørsmålet ”Hvordan går det med deg?” etter å ha fått diagnosen BRYSTKREFT. Svaret har jeg forsøkt å gi her. Jeg har valgt å skrive under pseudonym. Jeg er åpen om sykdommen, - både her og i kontakt med de som vet hvem Xrissi Kopella er. Jeg har ingenting mot å snakke om temaet, men av og til ble det en påkjenning å gjenta det samme om og om igjen – derfor bloggen.
Men til dere som kjenner meg: Ta gjerne kontakt på telefon/e-post! (Dere som ikke kjenner meg, kan ta kontakt på
xrissi.kopella@live.no) Takk for at du bryr deg!
Til andre lesere: Jeg håper det jeg har skrevet og visualisert kan være til hjelp og interesse. Det er viktig å presisere at dette er min personlige historie. Den kan ha mange eller få likhetspunkter med historien til andre med samme diagnose. Heldigvis går det fremover med diagnose og behandling - Forhåpentlig vil kvinner om få år riste på hodet av hvor gammeldags det var i 2008.
Les innleggene i kronologisk rekkefølge (nedenfra) dersom du vil følge historien. Ellers vil titlene i arkivet gi en pekepinn på hvilke temaer jeg har tatt for meg.

Populære innlegg

Søk i denne bloggen

lørdag 25. januar 2014

Besøk på bloggen

Bortsett fra i dag, da jeg har lagt ut tre saker, ser jeg jo at det er nesten et år siden sist jeg skrev noe. Ser også at det faktisk er mange som er innom her likevel, og ser hvilke innlegg som er mest "populære". Dessverre har jeg ikke vært så flink til å oppdatere de faglige innleggene om behandlingsstrategi og legemidler, så her er det nok en del som ikke helt stemmer med dagens praksis. (Jeg har nok vært ganske egoistisk, og fokusert mer på å leve og nyte livet!) Heldigvis har det gått fremover disse 5 årene, og fremskrittene fortsetter!
Bildet her har lite med innholdet å gjøre, annet enn at det er et eksempel på vakre detaljer i hverdagen som kan gi meg stor glede! Bildet av iskrystellene på en liten dam er tatt på en rusletur ved sjøen på Nesodden lille julaften 2013.

"5 year survivor"

Denne mosegrodde stokken ble nok minst 100 år gammel før den ble felt. Flere og flere i Norge opplever også å feire 100-årsdagen. Så forresten filmen "100 åringen som hoppet ut av vinduet" nylig - Anbefales! Lo så jeg gråt gjennom store deler av filmen.
Nå er det ikke sikkert at det er et mål å bli 100 år, men ha det best mulig de årene man lever. Uansett er jeg veldig glad jeg har kommet meg gjennom de 5 mest kritiske årene etter at jeg fikk kreftdiagnisen - Og det har vært 5 fantastiske år! Nå håper og satser jeg på mange flere minst like fantastiske år!

Vi har mistet en ledestjerne

Anbjørg Sæthre Haåtun - en av mange som hygget seg da Julio Iglesias varmet våre hjerter en våt sommerkveld i 2013

Selv om "alle" har visst at Anbjørg hadde fått tilbakefall med spredning, var det vel flere enn meg som ble overrasket sjokkert da vi hørte om hennes bortgang for noen dager siden. Anbjørn har spilt en stor og viktig rolle for kvinner med brystkreft de siste årene. Hennes konstruktive måte å håndtere sykdom og livssituasjon, var inspirerende og motiverende. Boken hennes "Livslyst" har jeg omtalt tidligere. Mange har skrevet gode kronikker allerede, og jeg skal ikke konkurrere med disse, men bare uttrykke at jeg er takknemlig for alt hun har gitt, og glad jeg fikk treffe henne personlig et par ganger - sist da Julio Iglesias hadde "intimkonsert" på Akershus festning i sommer. Anbjørg kastet som vanlig varme og glans rundt seg.
Takk, Anbjørg!
For de som vil lese mer om Anbjørg, henviser jeg til Wikipedia