Om bloggen "Agapi Zoi"

Denne bloggen ble til da jeg stadig fikk spørsmålet ”Hvordan går det med deg?” etter å ha fått diagnosen BRYSTKREFT. Svaret har jeg forsøkt å gi her. Jeg har valgt å skrive under pseudonym. Jeg er åpen om sykdommen, - både her og i kontakt med de som vet hvem Xrissi Kopella er. Jeg har ingenting mot å snakke om temaet, men av og til ble det en påkjenning å gjenta det samme om og om igjen – derfor bloggen.
Men til dere som kjenner meg: Ta gjerne kontakt på telefon/e-post! (Dere som ikke kjenner meg, kan ta kontakt på
xrissi.kopella@live.no) Takk for at du bryr deg!
Til andre lesere: Jeg håper det jeg har skrevet og visualisert kan være til hjelp og interesse. Det er viktig å presisere at dette er min personlige historie. Den kan ha mange eller få likhetspunkter med historien til andre med samme diagnose. Heldigvis går det fremover med diagnose og behandling - Forhåpentlig vil kvinner om få år riste på hodet av hvor gammeldags det var i 2008.
Les innleggene i kronologisk rekkefølge (nedenfra) dersom du vil følge historien. Ellers vil titlene i arkivet gi en pekepinn på hvilke temaer jeg har tatt for meg.

Populære innlegg

Søk i denne bloggen

lørdag 24. oktober 2009

Tamoxifen ut - aromatasehemmer inn

Tok med bildet av kråkebollen som et vakkert eksempel på
en annen form for "skjellett" der kalk er en viktig byggesten


Behandlingsretningslinjene for adjuvant behandling (http://www.nbcg.net/ http://www.nbcg.no/adjuvant_behandling/Adjuvant%20behandling%20-%20flowskjema%20gjeldende%20fra%201.%20juli%202009.pdf) er endret i sommer. Dokumentasjon fra kliniske studier viser at aromatasehemmere gir bedre effekt enn tamoxifen, og anbefales nå til flere undergrupper av pasienter som bør ha antiøstrogen behandling etter operasjon og evt. kjemoterapi og stråling. Etter bare noen måneder på tamoxifen, har jeg nå begynt med aromatasehmmer.

Jeg har lagt på meg ca 4 kg siden påske. Dette kan selvfølgelig skyldes at jeg spiser/drikker mer, men også antiøstrogen behandling. Prøver å kompensere med mer trening. Ikke lett å få til i praksis når man liker det så lite som jeg gjør. Har redusert på alkoholinntaket også, så får jeg håpe det hjelper på vekten (fettet!) etterhvert. Onkologen mente også det var viktig å unngå vektøkning.

Aromatasehemmere kan gi smerter i skjellet og ledd. Hittil har jeg ikke merket noe til dette, men det er bare ca 5 uker siden jeg byttet.
En annen bivirkning av aromatasehemmere er redusert bentetthet (årsaken til osteoporose). Har derfor begynt med calcium og D-vitamin. Dette skal motvirke bentapet.

Om et par uker, har jeg time på Ullevål for å sjekke bentettheten. Dette skal gjentas etter en stund for å følge med på at jeg ikke mister for mye benvev.

mandag 19. oktober 2009

Anbjørgs 10 kreftbud

Bokomslaget til Anbjørgs bok om livslyst

I forbindelse med årets Rosa sløyfeaksjon, hørte jeg et foredrag av Anbjørg Sætre Håtun om livslyst og 10 bud for å mestre livskriser som kreftsykdom. På en måte selvfølgeligheter, men likevel så viktig å få det gjentatt og "holdt frem i lyset". Det re så lett å glemme i hverdagens mas og jag! Jeg husker ikke alle budene, og heller ikke ordrett de jeg husker, men vil referere det jeg husker.
  1. Ikke kast bort krefter på å plage deg over ting du likevel ikke kan gjøre noe med (for ekstempel: Kunne jeg unngått dette dersom jeg hadde trent mer?)
  2. Gled deg over det positive
    (Nyt det som gir deg glede, ta vare på det, samle på det, for eks. lage minnealbum å se på for å forsterke det positive når du trenger det)
  3. Lær deg stressmestringsteknikker
    (Puste dypt og rolig for å få tilbake kontrollen, gjør aktiviteter ekstra langsomt, snakk langsomt, bruk visualiseringsteknikk, ex http://www.kajafinne.no/)
  4. Vær glad i kroppen din
    (Kropp og sinn må samarbeide)
Kunne ha skrevet mer selv, men sparer tid å krefter på å låne tekst fra en annen blogger - http://barbeint.wordpress.com/:

"Helt fra jeg snurret nøkkelen rundt i døren, tok på meg de hvite hanskene fra H&M og spaserte ut mot den kjølige kvelden kjente jeg tårene. De viste seg ikke, men de lå der og ventet. Det visste jeg helt fra jeg gikk hjemmefra. Foredraget var ikke trist. Det var rørende, men ikke trist. For Anbjørg er en sterk person. Hun har iallefall kommet fra situasjonen sterk. Hun har lært, og valgt å gjøre noe med det som var. For hun var sengeliggende, og deprimert, og hjelpesløs. Ut ifra all svakheten, vokste det små styrker, hver dag. Hun satte seg mål og bestemte seg for at dette skulle gå. Hun hatet kroppen sin som hadde gjort henne syk. Likevel begynte hun heller å se seg i speilet og elske den. Iallefall prøve. Prøve å elske fordi den gjorde faktisk alt den kunne for å bli frisk, den også. Den kjempet hardt dag og natt. Og nettopp derfor, burde hun bli venner med kroppen. Hun sluttet å si ja til alt. Hun kunne fortelle at hun stod som programleder for Puls og kunne kjenne at blodet presset mot bandasjen rett under genseren. Da sluttet hun å si ja, til alt. Anbjørg fortalte om 10 bud, regler, hjelpemidler eller råd. Hva enn du trenger å kalle det for at det skal hjelpe deg. Hun gikk grundig igjennom disse rådene. Og alt hun sa er sånn man vet fra før. Men man trenger liksom å høre det i ny pakning for at det skal få virkning. Vi trenger å få forklart det så ofte som mulig, og minne oss selv på så ofte som mulig at det er slik det burde være.
Budene gikk ut på å være glad i seg selv, stole på seg selv og puste. Ikke bare puste som i Yogaøvelser, men faktisk ta seg tid til å kjenne egen puls, og gjøre ting sakte for å kjenne at pulsen synker. Hun sa så mye bra, og så mye som ikke bare hjelper for syke, men også pårørende og de som bare trenger litt livslyst.
Etter foredraget kunne man kommentere. Det var mye jeg ville si. En jente strakk hånden i været. Hun hadde tørkle på hodet. Hun ville takke. Og der ble det stopp. Og der kjente også hun tårene presse på, og stemmen balanserte på en tynn line. Og hun ville bare takke, og hun hadde lest alt, og følte en inspirasjon i kroppen. Og jeg satt, sikkert 30 stoler fra henne og kjente smerten hennes gjennom rommet som elektrisitet. Og det traff fingrene mine, og det pumpet seg opp og samlet seg i hjertet. Og alt jeg ville var å klemme henne. Og elektrisiteten sprer seg til øynene og jeg gråter ukontrollert. Og Anbjørg går av scenen og klemmer henne, og store mannen ved siden av meg har tårer, og kjæresten har blanke øyne."

søndag 18. oktober 2009

Fikk lyst til å skrive litt igjen


Sommeren er over for denne gang, og det er full fart med hverdagslivet igjen. Etter begynnelsen av juli, var det lite som og varme i Sørøst-Norge, så jeg bevilget meg en tur til Hellas siste halvdel av september. Det var riktig deilig - selv om det bele en del uvær (nedbørsrekord, lyn og torden) også.

Jobber for fullt, og mere til, men prøver også å få satt av litt tid til kos, hobbyer og trening. Føler meg bra.

Fikk lyst til å oppdatere bloggen. Det kommer innlegg om et godt Rosa søyfe-foredrag, endring av hormonell behandling, bentetthetsmåling, kirurgisk korreksjon før nyttår mm. Følg med om du vil!