Om bloggen "Agapi Zoi"

Denne bloggen ble til da jeg stadig fikk spørsmålet ”Hvordan går det med deg?” etter å ha fått diagnosen BRYSTKREFT. Svaret har jeg forsøkt å gi her. Jeg har valgt å skrive under pseudonym. Jeg er åpen om sykdommen, - både her og i kontakt med de som vet hvem Xrissi Kopella er. Jeg har ingenting mot å snakke om temaet, men av og til ble det en påkjenning å gjenta det samme om og om igjen – derfor bloggen.
Men til dere som kjenner meg: Ta gjerne kontakt på telefon/e-post! (Dere som ikke kjenner meg, kan ta kontakt på
xrissi.kopella@live.no) Takk for at du bryr deg!
Til andre lesere: Jeg håper det jeg har skrevet og visualisert kan være til hjelp og interesse. Det er viktig å presisere at dette er min personlige historie. Den kan ha mange eller få likhetspunkter med historien til andre med samme diagnose. Heldigvis går det fremover med diagnose og behandling - Forhåpentlig vil kvinner om få år riste på hodet av hvor gammeldags det var i 2008.
Les innleggene i kronologisk rekkefølge (nedenfra) dersom du vil følge historien. Ellers vil titlene i arkivet gi en pekepinn på hvilke temaer jeg har tatt for meg.

Follow by Email

Populære innlegg

Søk i denne bloggen

torsdag 26. februar 2009

Skreddersydd behandling

Over: CT bilde av meg forfra.
Et strålefelt er tegnet inn over lungen opp mot halsen
- et område med lymfeknuter som kan være i faresonen
om det skulle være kreftceller spredt fra høyre bryst.

Nedenfor ses tversnitt i forskjellige vinkler

Nedenfor illustreres hvordan noen vev/organer
(definert med respektive farger, ex. er lunger rosalilla)
får liten og andre områder får høyere dose.

11. februar startet strålebehandlingen. Etter første dose, fikk jeg ”standardinformasjon” på et samtalerom. Jeg hadde nok flere og andre spørsmål (En dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare) enn det som er vanlig, og derfor fikk jeg privatforelesning av en fysiker et par dager etterpå! Det må jeg si jeg opplevde som utrolig flott service!

"Foreleseren” hentet opp CT-bildene av meg på PC, og forklarte en masse om hvordan strålingen blir beregnet helt individuelt til den enkelte pasient. På PCn kunne jeg se hvordan strålene vil treffe de forskjellige vev og organer. Bildene som ble tatt med CT uken før, settes sammen i et dataprogram slik at det ser ut som en tredimensjonal figur. Denne kan snus og vendes, man kan definere forskjellig vev/organer med forskjellige farger, man kan se med eller uten visualisering av hvordan strålingen vil treffe, og regulere dosen ved å skjerme mer eller mindre.

Slik jeg forestiller meg det, er strålemaskinen som en dusj som spruter ut røntgenstråler i stedet for vann. Hvor lenge vannet renner i dusjen, er en måte å se stråledosen på. Dessuten beskyttes organer som helst ikke skal bestråles ved at man skygger for en del av strålene. Optimalt sett, skal områder der spredningsfaren er størst ha så høy dose som det friske vevet tåler, og organer (lunger, beinmarg) som tåler lite stråling, skal treffes så lite som mulig. I tillegg til hvor ”smal” dusjstrålen er, oppnås også dette ved at det stråles fra forskjellige vinkler. Området man primært vil ramme, treffes av stråler fra flere retninger, mens områder man vil beskytte får mindre fordi de bare treffes fra noen vinkler.

Kreftceller ikke så flinke å reparere seg selv, så selv om både friske og eventuelle kreftceller får samme røngtendose, reparerer altså de friske cellene seg selv slik at det blir lite skade på disse. Med dagens dosering klarer normalt vev å reparere seg selv til neste dag. Røntgenstrålene gjør mest skade 1,5 cm fra hudoverflaten

Vanligste bivirkninger:
  • "Solbrenthet", men man skal ikke bruke kremer etc. De hjelper lite, og kan faktisk skade huden mer sammen med strålingen. Man skal heller ikke få særlig med sol på bestrålt område det første året: Klesplagg og solblokkerende preparater (høyeste solfaktor), samt å holde seg i skyggen når solen er på det sterkeste.
  • Energitap – Man kan bli sliten og kraftløs.