Isgitter - Vakkert og fengslende
Føler jeg kjemper med bare armene mot vindmøller om dagen. Graver ut bilen hver dag (og er glad når jeg konstaterer at det er min og ikke naboens), og er sjeleglad om jeg kommer ut av P-gropen uten ekstern hjelp. Har såvidt kommet dit jeg skal før jeg begynner å stresse med å tenke på å komme hjem for å sikre meg en P-plass som er det mulig å komme "opp i", og forhåpentlig ut igjen neste morgen.... Derfor analogien med fengsel - Er i praksis fengslet til leiligheten når sne og is hoper seg opp rundt meg.
De siste vintrene har jeg ofte parkert på jobb og reist med trikk og buss t/r jobb når sneen skaper kaos, men nå - med stråling til fastsatte tider hver dag i tillegg, er alternativet taxi, og det synes kostnadsbevisste Xrissi blir vel drøyt....
Hittil har jeg ofte gått til og fra behandling (3 km hver vei), men det er umulig nå med is & snø. Pga. nevropati er det både vanskelig å gå (kjenner ikke helt underlaget som vandlig ->kan lett falle på glatta), og neglebit i tærne kommer omtrent umiddelbart.
Korresponderer på e-post med NAV om hvilke rettigeter som gjelder for refusjon av transportutgifter. Et klart svar på om de dekker ditt eller datt i mitt tilfelel, har jeg ikke fått, kun henvisning tll §... Vet jo de er rimelig bakpå med dapenger osv, så jeg får vel ikke dømme dem for hardt, men det er NÅ mens jeg er oppe i det at jeg vil vite hva jeg kan forvente, ikke etter at strålingen er avsluttet!
Ellers er jeg glad jeg bor i 5. etg - fremdeles litt å gå på ift. å sne inne!
