Om bloggen "Agapi Zoi"

Denne bloggen ble til da jeg stadig fikk spørsmålet ”Hvordan går det med deg?” etter å ha fått diagnosen BRYSTKREFT. Svaret har jeg forsøkt å gi her. Jeg har valgt å skrive under pseudonym. Jeg er åpen om sykdommen, - både her og i kontakt med de som vet hvem Xrissi Kopella er. Jeg har ingenting mot å snakke om temaet, men av og til ble det en påkjenning å gjenta det samme om og om igjen – derfor bloggen.
Men til dere som kjenner meg: Ta gjerne kontakt på telefon/e-post! (Dere som ikke kjenner meg, kan ta kontakt på
xrissi.kopella@live.no) Takk for at du bryr deg!
Til andre lesere: Jeg håper det jeg har skrevet og visualisert kan være til hjelp og interesse. Det er viktig å presisere at dette er min personlige historie. Den kan ha mange eller få likhetspunkter med historien til andre med samme diagnose. Heldigvis går det fremover med diagnose og behandling - Forhåpentlig vil kvinner om få år riste på hodet av hvor gammeldags det var i 2008.
Les innleggene i kronologisk rekkefølge (nedenfra) dersom du vil følge historien. Ellers vil titlene i arkivet gi en pekepinn på hvilke temaer jeg har tatt for meg.

Populære innlegg

Søk i denne bloggen

onsdag 17. desember 2008

Neuropati/parestesi

Siden forrige infusjon har jeg utviklet litt bivirkninger igjen…. Denne gang dreier det seg om neuropati/parestesi i føttene, og muskel/skjelettverk i korsryggen. For de som ikke kjenner til det forsøker jeg en forenklet forklaring på neuropati/parestesi.

Neuro har med nervesystemet å gjøre, pati betyr at noe er sykt/galt. Så noe galt med nervene, altså. Parestesi betyr overfølsomhet/at man til og med føler noe som ikke er der. Dette er en ganske vanlig bivirkning med paclitaxel/Taxol, og det rammer særlig føtter/tær og fingre. Hvordan det oppleves? For meg kjennes det som jeg skulle ha gått på ski i lang tid i våt sne. Føttene blir iskalde i våte sokker. Så kommer man endelig inn, og kan prøve å få varmen i beina foran peisen – fremdeles med våte sokker (ikke helt realistisk, men slik kjennes det). Etter hvert blir tærne både følelesløse og overfølsomme på samme tid. Litt numne, men også litt prikkende. Det er litt ømt og vondt å ta på, samtidig som områder virker følelsesløse. Nå går jo ikke jeg så mye på ski om dagen, men det er en merkelig følelse å gå hele dagen med innbilt våte sokker! Overfølsomheten gjør at jeg "kjenner" strukturen i nylonstrømpene under føttene. Alle små ujevnheter etc registreres tydelig, og jeg blir fort sårbent. Synes det lindrer litt med fotbad, krem og massasje.


Jeg klarer fint å tåle dette, men vet at det er en liten prosentandel av pasientene dom aldri blir kvitt det.... Håper selvfølgelig jeg er blant de fleste, og at dette forsvinner!


Diabetikere utvikler ofte denne type plager.

Ryggvondten begynte lørdag, og var ille søndag og mandag, men har gitt seg litt nå (kommer vel at paclitaxel har kort halveringstid). Nå har jeg jo fått ”påfyll”, så det blir interessant om det tiltar mot slutten av uken.