Lenge siden jeg har skrevet, og det er på en måte bra siden bloggen først og fremst skal gi et bilde av hva som skjer knyttet til brystkreften. Nå er det et år siden strålingen, og antiøstrogen behandling med tamoximen (Nolvadex) går greit. Vet mange sliter med tamoxifen, så jeg er heldig sånn sett.
Har hatt en normal og hyggelig jule- nyttårsfeiring i kulda. Sliter med snøen i oslogatene (parkering!!!!) som hvert år. Har nettopp inngått leieavtale om P-plass under tak for et par måneder. 6-7 min gangavstand, men gjør at jeg ikke trenger å bekymre meg om jeg finner en plass når jeg kommer hjem på ettermiddagen, eller om jeg klarer å komme ut av "gropa" neste morgen.
Dette hadde ingenting med sykdommen å gjøre, men det viser jo bare at ting har normalisert seg. Dette kan jo være en trøst for medsøstre som ligger etter meg i løypa, og synes livet fortoner seg tungt akkurat nå. Det går bedre og bedre med de fleste! Sykdommen behøver ikke ødelegge livet. Den kan forandre livet, men slett ikke bare til det værre!