Klosterparty - før dansen brøt løs Hadde en måneds pause med aromatasehemmer (antiøstrogen medisin) fra jul. Begynte på igjen med et annet merke - Aromasin (eksemestan fra Pfizer). I følge legene ved Ullevål skulle det være en mulighet for at det ikke skulle bli problemer med leddsmerter ved å bytte til et annet legemiddel i samme gruppe.
Omtrent 4 uker uker etter oppstart var jeg på jobbreise i Praha. Gikk litt rundt i de vakre brostensbelagte gatene, og kjente jeg hadde vondt under fotsålene igjen. Har også merket at fingrene er blitt mer hovne igjen, og at jeg har noen underlige symptomer nedover i bena fra over knærne mot tærne, spesielt etter at jeg har lagt meg om kvelden. En slags kilende fornemmelser. Ikke vondt, bare rart. Siden jeg hadde lyst å oppleve litt av Praha de timene jeg hadde anledning, prøvde jeg å ikke tenke så mye på det.
Fredag kveld var det stor fest i et kloster (!) med dans. I timesvis nøt jeg rytmene på dansegulvet, og klarte stort sett å fortrenge smertene i føttene. Slo til og med hjul på dansegulvet! Det har jeg ikke kunnet siden oktober pga. bivirkningene. Men lørdag morgen, fikk jeg "straffen". Kom meg nesten ikke ut av sengen, og har bare så vidt klart å kreke meg rundt siden. Nå er det knærne som er rammet. I dag kom jeg hjem fra Praha, og brukte ca 20 minutter opp trappene til leiligheten med to små kofferter.... Det gjø vondt!!!
Tror ikke jeg kan akseptere så stor livskvalitetesreduksjon i drøyt 4 år til for en forholdsvis liten gevinst på effektsiden, så det er vel ikke usannsynlig at jeg går tilbake til tamoxifen igjen etter samråd med lege.
Samtidig som jeg klager litt, er denne helgen en påminnelse om at jeg er blant de heldige her i verden, ref. jordskjelv på 8,8 i Chile, og tsunamien som fremdeles herjer tvers over Stillehavet.
