Mikroskopifoto av virkestoffet tamoxifen lånt fra http://www.microscopy.fsu.edu/pharmaceuticals/pages/tamoxifen.html"Brystkjertelvevets vekst og funksjon er avhengig av et komplekst samspill mellom mange hormoner. Denne følsomheten for hormoner vil et tumorvev beholde i varierende grad. Det vært kjent i snart 100 år at man oppnår effekter på brystkreftsykdommen ved å påvirke kroppens østrogenbalanse. Ny forskning har bidratt til bedre forutsetninger for endokrin behandling, gjennom både utvikling av nye medikamenter og ved økt kunnskap om østrogen effekter ved hormonpåvirkelig brystkreft. Tilstedeværelse av østrogen- og progesteronreseptorer i tumor indikerer sannsynlighet for respons på hormonell behandling. De viktigste medikamentgruppene til bruk i adjuvant behandling er anti-østrogen (tamoxifen (TAM)) og aromataseinhibitorer/inaktivatorer. Adjuvant tamoxifen i 5 år har vist betydelige effekter på overlevelse og er det viktigste enkeltmedikamentet ved slik behandling (kfr over). Tamoxifen har i tillegg en rekke østrogene effekter, spesielt hos postmenopausale kvinner. Dette synes å gi positive «bivirkninger» på skjelettet og lipidstoffskiftet. Videre reduserer tamoxifen risikoen for kontralateral brystkreft.
Aromataseinhibitor/inaktivator (AI) er aktuelt kun hos postmenopausale. Flere store studier har vist at AI gir høyere sykdomsfri overlevelse enn tamoxifen. "
Vil du lese mer om dette, klikk her: http://www.nbcg.no/nbcg.blaaboka.html
Som beskrevet tidlig i bloggen, var min svulst sterkt østrogenpositiv. Jeg skal derfor ha antiøstrogen behandling i 5 år. Dette skal "sulte ut" evt. kreftceller som har gjemt seg bort slik at disse ikke deler seg og ender opp som en ny svults.
Jeg skulle begynt med antiøstrogen behanlding rett etter cellegiften, men av en eller annen grunn glilppet dette. Det gikk derfor noen uker mer enn planlagt før oppstart. Håper - og tror - dette ikke har noen betydning.
Men det glippet en ting til: Det skulle vært gjort en test før cellegiftebhenadlingen startet for å konstatere i hvilken grad eggstokkene fremdeles produserer østrogen, men så skjedde ikke. En test etter cellegiftbehandlingen kan gi feil svar, så da var det for sent. Hadde testen vært gjort og vist at det ikke produseres østrogen i eggstokkene, skulle jeg fått såkalt aromatasehemmer (AI). (Dersom det fremdeles er østogenproduksjon, gis tamoxifen i et par år før man sjekker hormonstatus og evt. bytter.) Det er vist at AI er mer effektiv enn tamoxifen, og slik sett ville jeg nok helst hatt dette, men nå må jeg antagelig vente to år før ny vurdering.
