Om bloggen "Agapi Zoi"

Denne bloggen ble til da jeg stadig fikk spørsmålet ”Hvordan går det med deg?” etter å ha fått diagnosen BRYSTKREFT. Svaret har jeg forsøkt å gi her. Jeg har valgt å skrive under pseudonym. Jeg er åpen om sykdommen, - både her og i kontakt med de som vet hvem Xrissi Kopella er. Jeg har ingenting mot å snakke om temaet, men av og til ble det en påkjenning å gjenta det samme om og om igjen – derfor bloggen.
Men til dere som kjenner meg: Ta gjerne kontakt på telefon/e-post! (Dere som ikke kjenner meg, kan ta kontakt på
xrissi.kopella@live.no) Takk for at du bryr deg!
Til andre lesere: Jeg håper det jeg har skrevet og visualisert kan være til hjelp og interesse. Det er viktig å presisere at dette er min personlige historie. Den kan ha mange eller få likhetspunkter med historien til andre med samme diagnose. Heldigvis går det fremover med diagnose og behandling - Forhåpentlig vil kvinner om få år riste på hodet av hvor gammeldags det var i 2008.
Les innleggene i kronologisk rekkefølge (nedenfra) dersom du vil følge historien. Ellers vil titlene i arkivet gi en pekepinn på hvilke temaer jeg har tatt for meg.

Follow by Email

Populære innlegg

Søk i denne bloggen

lørdag 10. juli 2010

Aromatasehemmer - verdt bivirkningene?


Var til kontroll i midten av juni. Bare blodprøver (ingen kreftspesifikke), samtale og brystpalpasjon (legen kjenner etter kuler i brystene). Ingenting å bekymre seg over mht. dette. Det viktigste for meg var å diskutere antiøstrogen behandlingsstrategi og genetisk veiledning, ikke minst med tanke på de yngre kvinnene i familien.
Jeg valgte å gi opp aromatasehemmere (Femar og Aromasin har jeg prøvd) etter bare et halvt år pga plagene, og gikk tilbake til tamoxifen (Nolvadex). Dette har plaget meg litt – Ga jeg opp for lett? Har jeg nå større risiko for tilbakefall? Heldigvis kunne onkologen berolige med at nye forskningsresultater presentert i mai på ASCO (årlige amerikanske kreftkongressen) viste at det er svært liten effektforskjell mellom tamoxifen og aromatasehemmere hos normalvektige (BMI opp til 25). Og denne nye informasjonen gjør forhåpentlig at jeg blir flinkere til å holde vekten og trene. Dette med trening var fokus i samtalen med legen. Referanse: http://www.asco.org/ASCOv2/Meetings/Abstracts?&vmview=abst_detail_view&confID=74&abstractID=52058
Tok også opp igjen den familiære opphopningen av brystkreft. Tenker meg at det kunne være at man bør følges tettere opp når det er høyere risiko i familien,. Og ikke minst: hva betyr dette for de andre jentene i familien? Skal de sjekkes tidligere/oftere; Genetisk? – Mammografi? Ultralyd? Ny blodprøve (BC-test)? osv. Onkologen ringte genetiker ved Raduimhospitalet mens jeg satt der, og det virket som de nå tar det på alvor og skal kalle inn både meg og min kusine (som jo også har samme tiagnose). Men tror det ikke før jeg får se det! : )