Det var godt med en liten hvil, enten det var på en skrøpelig tavernastol eller i det krystallklare vannet ....
Bortsett fra noen få dager i rekonvalesensperioden etter kirurgien i sommer, har det ikke blitt noen ferie i år. Det har ikke vært mulig å planlegge noe slikt før jeg visste hvordan jeg ville reagere på cellegiftbehandlingen. Heldigvis har jo det gått veldig bra, men håret forsvant jo, og reise til sol, varme og sjø uen hår, men med parykk, skaut og hatt, var jeg ikke sikker på om jeg ville trives med. Det endte likevel med at jeg slo følge med venner som skulle sørover i høstferien. Det er jo ikke så varmt i Sør-Europa på denne tiden, så dermed ville det ikke bli uutholdelig med "plastluen". Som det fremgår av bildefilmen, fikk jeg litt sol på skallen også. Liker uansett å finne strender der det ikke er andre, men denne gang var det ekstra deilig å være alene uten nysgjærrige blikk. Koste meg med lydbøkene "Havets katedral" og "Kretadøgn" i tillegg til musikk på mine oppdagelsesferder og strandopphold.
Det gjorde godt å kjenne sol, varme og salt sjø på kroppen, og slappe av noen dager i hyggelig selskap. Fikk ladet opp litt psykisk til den mørke høsten som sniker deg innpå her hjemme.
For tiden er jeg ikke sykmeldt. Har vært på noen foredrag om behandling, trening og kosthold ved kreft, og økonomi knyttet til kronisk sykdom generelt. Skal skive mer om dette i andre innlegg, og må finne ut mer om jobbens forsikringsordninger før jeg tørr å ta ut mer sykmelding uten at det er absolutt kritisk. Får bruke et par egenmeldingsdager i forbindelse med behandlingen i mellomtiden.
Noen av bildene jeg tok på stranden er kanskje litt spesielle, men jeg synes faktisk de er ganske fine!
