Om bloggen "Agapi Zoi"

Denne bloggen ble til da jeg stadig fikk spørsmålet ”Hvordan går det med deg?” etter å ha fått diagnosen BRYSTKREFT. Svaret har jeg forsøkt å gi her. Jeg har valgt å skrive under pseudonym. Jeg er åpen om sykdommen, - både her og i kontakt med de som vet hvem Xrissi Kopella er. Jeg har ingenting mot å snakke om temaet, men av og til ble det en påkjenning å gjenta det samme om og om igjen – derfor bloggen.
Men til dere som kjenner meg: Ta gjerne kontakt på telefon/e-post! (Dere som ikke kjenner meg, kan ta kontakt på
xrissi.kopella@live.no) Takk for at du bryr deg!
Til andre lesere: Jeg håper det jeg har skrevet og visualisert kan være til hjelp og interesse. Det er viktig å presisere at dette er min personlige historie. Den kan ha mange eller få likhetspunkter med historien til andre med samme diagnose. Heldigvis går det fremover med diagnose og behandling - Forhåpentlig vil kvinner om få år riste på hodet av hvor gammeldags det var i 2008.
Les innleggene i kronologisk rekkefølge (nedenfra) dersom du vil følge historien. Ellers vil titlene i arkivet gi en pekepinn på hvilke temaer jeg har tatt for meg.

Populære innlegg

Søk i denne bloggen

lørdag 20. februar 2010

Mine nye fordeler

Nå er det omtrent en måned siden operasjonen. Det har gått veldig greit. Omtrent ikke vondt. Tok smertestillende kun operasjonsdagen, og selv da bare "for sikkerhets skyld".

Selv om det vanlig med noen ukers sykemelding, ba jeg om bare to uker - og aktiv sykemeding. Jeg jobber jo mest med hodet og fingene, så det skulle gå greit å jobbe.

Som sagt er dette noen uker siden, og det har ikke vært noe problem å jobbe. Eneste problemet var at det kom så hel...s mye sne også i denne peroiden. Jeg måtte derfor måke/grave for å få parkert bilen to dager etter operasjonen. Godt ikke kirurgen så det! Men det gikk fint, både med måkingen/parkeringen og meg.

Fjernet bandasjen etter 5 dager. Det hadde nesten ikke blødd. Resultatet så også bra ut. Faktisk var det kreftopererte brystet nå det peneste! Det andre kunne gjerne vært enda litt mindre for symmetriens skyld, men slikt er det bare jeg selv som ser.

De første par ukene hadde jeg BH på natt og dag. Den ene BH'en er som en veldig "tight" elastisk trøye, og faktisk sover jeg gjerne med den på fremdeles. Godt med litt ekstra støtte.

I begynnelsen skal man ikke løfte mer enn et par kilo. Det varte ikke mange dagene før den grensen var brudt.... I tillegg til snemåking, må jeg jo bære opp alt jeg trenger av mat etc pluss PC omtrent hver dag. Har også vært på jobbreiseiser et par ganger allerede, og koffertene går ikke ned og opp trappene til 5. etg av seg selv.

Jeg har fått frosset medlemsskapet i Elixia i 2 måneder. Skal heller ikke trene på en stund. Jeg er flinkere til å overholde det.