Om bloggen "Agapi Zoi"

Denne bloggen ble til da jeg stadig fikk spørsmålet ”Hvordan går det med deg?” etter å ha fått diagnosen BRYSTKREFT. Svaret har jeg forsøkt å gi her. Jeg har valgt å skrive under pseudonym. Jeg er åpen om sykdommen, - både her og i kontakt med de som vet hvem Xrissi Kopella er. Jeg har ingenting mot å snakke om temaet, men av og til ble det en påkjenning å gjenta det samme om og om igjen – derfor bloggen.
Men til dere som kjenner meg: Ta gjerne kontakt på telefon/e-post! (Dere som ikke kjenner meg, kan ta kontakt på
xrissi.kopella@live.no) Takk for at du bryr deg!
Til andre lesere: Jeg håper det jeg har skrevet og visualisert kan være til hjelp og interesse. Det er viktig å presisere at dette er min personlige historie. Den kan ha mange eller få likhetspunkter med historien til andre med samme diagnose. Heldigvis går det fremover med diagnose og behandling - Forhåpentlig vil kvinner om få år riste på hodet av hvor gammeldags det var i 2008.
Les innleggene i kronologisk rekkefølge (nedenfra) dersom du vil følge historien. Ellers vil titlene i arkivet gi en pekepinn på hvilke temaer jeg har tatt for meg.

Populære innlegg

Søk i denne bloggen

mandag 22. september 2008

For eller i mot stress?


Aftenposten hadde et interssant innlegg i forrige uke. Dette snur opp ned på det som er den rådende påstanden om kreft og stress: Disse går ikke bra sammen! Den nye hypotesen er at stress kan være positivt for kvinner med brystkreft (østrogen anses som en av årsakene til brystkreft) fordi kroppens oppbygging av stressmolekylet kortsol går på bekostsning av østrogen som er et råstoff for kortisol. Mindre østrohen = mindre kreft - sterkt forenklet.

Ikke lett å vite hva man skal tro, og enda vanskeligere å vite hvordan man skal prøve å innrette deg! Jeg liker jo høyt aktivitetsnivå både i jobb og privatliv. Vil gjerne ha mye gjort, og synes det er en god følelese når jeg vet jeg lykkes med det en dag. Samtidig er jeg redd stresset fyrer opp under sykdommen slik det har vært hevdet til nå.

Mange forteller meg også at jeg må roe ned selv om jeg føler meg bra nå, ellers kan riset bak speilet være til bakeslag etter at behaandlingen er over i form av ekstrem tretthet - såkalt fatigue. Dette får jeg nok høre mer om den 6. oktober på et folkemøte om brystkreftbehanlding og fatigue. Kanskje det dukker opp referat her.